Villaen fra 1964 er på rundt 300 kvadratmeter, fordelt over tre etasjer. Mot byen åpner huset seg mot en vidstrakt utsikt, mens baksiden vender mot en frodig, skjermet hage. Ideen til interiøret oppstod ved det store vinduet i stuetasjen. Jeg lot vinduet vokse inn i rommet og bli til en dyp alkove – et eget sted å sitte, trekke seg tilbake og betrakte verden fra.

Innrammingen ble utgangspunktet for et formspråk som gjentas gjennom villaen. Utsikter, kunst og steder for ro får sine egne rammer og nisjer. Gardinene trekkes inn i arkitekturen, og portaler markerer overgangen fra ett rom til det neste – følelsen av å gå gjennom noe, på vei mot noe nytt. Linjene veves gjennom huset i ulike konstellasjoner; de leder blikket, skaper rytme og binder rommene sammen, og blir enkelte steder til tydelige arkitektoniske elementer, som bjelkene over kjøkkenet.

Ideen fortsetter helt ned i detaljene – i det spesialtegnede teppets små firkanter og den tekstile sengegavlens geometriske oppbygning. En lun palett av beige og dempede blåtoner møter varmt brunbeiset treverk og danner en rolig bakgrunn for en vakker kunstsamling.

Hjemmet forteller ikke alt ved første blikk. Det inviterer til nysgjerrighet – til å bevege seg videre, se en gang til og kanskje oppdage noe man ikke la merke til første gang.