Planløsningen er organisert rundt et åpent oppholdsrom der kjøkken, spiseplass og stue vender mot parken. De private rommene danner en mer omsluttende sekvens. Slik oppstår en balanse mellom det sosiale og det tilbaketrukne, mellom bylivet utenfor og den roligere verdenen innenfor.

Høye, spesialtegnede himlingslister løfter rommene og skaper kontinuitet gjennom leiligheten. I hovedsoverommet fortsetter linjene inn i et håndmalt botanisk motiv – en poetisk forbindelse mellom parkens natur og det mest private rommet. Portaler i naturstein markerer overgangene, mens dører og garderober i mørkt treverk tilfører tyngde og kontrast.

Materialpaletten beveger seg mellom lyst og mørkt, med naturstein, dypbrunt treverk og dempede grønntoner. Spesialtegnede innredninger lar funksjon bli en del av arkitekturen, samtidig som kunstsamlingen og utsikten får tre frem. Hjemmet er blitt et stille følge inn i et nytt livskapittel – et sted der hverdagen kan få et roligere tempo, og nye tanker kan finne sin form.