Leiligheten dekker hele byggets øverste etasje og åpner seg mot sjø, fjell, et etablert villaområde og en grønn park. Planløsningen ble reorganisert med utgangspunkt i klassiske proporsjoner, uten å få et klassisk uttrykk. Vegger ble fjernet for å slippe inn utsikten, mens romdelere og pivotdører skaper tydeligere soner. Slik kan rommene åpnes mot hverandre, samtidig som de beholder sin egen identitet.

Terrassen hadde allerede utviklet seg til en frodig oase, og ble en viktig del av interiørkonseptet. Trehimlinger med markerte bjelker gjentar intimiteten fra pergolaene utenfor, rammer inn siktlinjene og trekker vegetasjonen inn i opplevelsen av hjemmet. Dagslys og skygger får bevege seg over flatene og forandre stemningen gjennom dagen.

Tre, stein og varme toner danner en rolig base. Blomstermotiver i tapeter og utskjæringer gir diskrete spor av terrassens vekster, mens spesialtegnede løsninger forener funksjon og detaljer. Resultatet er et hjem med både ledighet og dybde – formet rundt menneskene som bor der, og rundt gleden ved å samle familie og venner.