Eierne hadde bodd i leiligheten i 3 år, og endringene jeg foreslo førte til omfattende strukturelle inngrep. Den eksisterende plantegningen manglet symmetri og harmoni, og udefinerte soner. Det ble viktig for meg å definere og separere sonene i interiøret.

Jeg fjernet vegger og åpnet opp mot utsikten, men la til elementer som romdelere og pivot-dører for å skape soner.

Hver del av planløsningen ble vurdert og tilpasset det helhetlige konseptet.

Jeg vil i dette prosjektet også snakke om den utvendige terrassen. Eierne hadde i løpet av årene de bodde her skapt en vakker grønn oase på terrassen. Jeg ønsket at interiøret skulle kommunisere med den frodige vegetasjonen på terrassen, hvor de grønne vekstene og pergolaen skapt intime uterom. Innendørs var det ikke den samme følelsen. Jeg tilførte trehimlinger med kraftige bjelker i utvalgte soner. Trehimlingene skulle både forsterke følelsen av soner i den åpne plantegningen, forbinde romlige elementer og gjenskape den intime følelsen fra terrassen. Trehimlingene skapte en fin rytme, og å bevege seg gjennom leiligheten betyr nå å gå fra utsikt til utsikt.

Farge- og materialpaletten går i varme toner. Naturlige materialer skaper en rolig ramme som gjør det mulig for eierne å oppleve og leve i det. Elementer av blomster kommer inn som elegante hint i tapeter og utskjæringer. Det er et design som fungerer som et hjem, der det ikke skilles mellom interiør og livet som leves her.

«Appealing to our deepest humanity, it penetrates the very heart of ethics. It is a search for authenticity, a search for true self” The Japanese garden – Sophie Walker

‍